Bankers tilbud av kontanttjenester er ikke tilfredsstillende og potensielt i strid med loven
Dette brevet sendes fordi vi i organisasjonen ‘JA til kontanter’ (heretter JTK) ser en økende
tendens, der ulike banker legger ned kontanttjenestetilbud slik som minibanker, nattsafer
osv. Disse bankene overlater i økende grad håndteringen av kontanter til butikker gjennom
det som skal være en felles løsning kalt KIB (Kontanttjenester i butikk), hvor mange norske
banker tilknyttet. Vi vil ytterligere belyse bakgrunnen for dette brevet som omhandler
problemstillingene rundt KIB, og vi vil her også komme med innspill som kan bidra til en
løsning.
Organisasjonen JTK kjemper for forbrukeres rett til å foreta oppgjør med kontanter, spre
relevant offentlig informasjon rundt saken, og vi jobber for at flere politikere skal bli
oppmerksomme på problemstillingene rundt dette. Vi har en Facebook gruppe med over
59.000 medlemmer, og vi har videoer på sosiale medier som har blitt sett av flere hundre
tusener av mennesker. Vi opplever bred støtte og anser det som vårt samfunnsansvar å følge
saker der banker ikke tilbyr et tilfredsstillende kontanttilbud, samt saker der forbrukere
nektes å gjøre opp for seg med kontanter.
Bakgrunn
Organisasjonen JA til kontanter har gjentatte ganger blitt kontaktet av folk fra hele landet,
som forteller om et kontanttjenestetilbud som er såpass lite tilfredsstillende at det i praksis
ikke kan kalles et kontanttilbud. Vi har konkrete eksempler vi kan vise til, der enkelte av
sakene har fått en god del omtale av både lokale og nasjonale medier.
Radio Nordkapp skrev den 18.01.2022 at Sparebank 1 Nord-Norge skal ha lagt ned sin
nattsafe og minibank i Honningsvåg. Banksjef Jens-Bernhard Thomassen, sa følgende til
Radio Nordkapp i samme artikkel:
‘’Vi har valgt å flytte kontanthåndteringen til Norgesgruppen, altså Joker. Der er det mulig å
ta ut inntil 10 000 kroner og sette inn inntil 20 000 kroner’’
‘’Når det gjelder personmarkedet føler jeg den fungerer veldig bra, men for bedrifter har det
vært noen utfordringer; spesielt knyttet til innskudd for bedrifter. Det jobber vi tett sammen
med Norgesgruppen, Joker og Nokas for å løse. Jeg føler at vi innen ikke altfor lang tid har en
god ordning på plass.’’
Etter at minibanken i Honningsvåg i Nordkapp kommune ble fjernet ble vi kontaktet av flere
innbyggere fra området, der også frustrasjonen rundt dette ble beskrevet. Årsaken til folks
frustrasjon for minibankene som var blitt fjernet, var at KIB-løsningen i praksis ikke fungerte
særlig godt, da de tilknyttede butikkene ofte var tomme for kontanter slik at tjenesten og
tilbudet av kontanter ikke var reell. Joker-butikken som det refereres til i artikkelen fra Radio
Nordkapp ovenfor i teksten, har også uttalt utfordringer med å møte kundenes behov for
uttak av kontanter.
Her er en lenke til en artikkel, der Joker uttrykker forståelse for at bankkundene blir
frustrerte over et utilstrekkelig kontanttjenestetilbud gjennom KIB:
https://www.finnmarksposten.no/forstar-godt-at-folk-blir-frustrerte/s/5-94-174120
Etter dette tok JTK initiativ til et innbyggerforslag som ble kalt ‘JA til minibank i
Honningsvåg’. Dette initiativet samlet hele 252 underskrifter, altså langt mer enn de 63
nødvendige underskriftene som krevdes for å fremme saken for kommunestyret i Nordkapp
kommune. Nordkapp kommune har ca. 2.900 innbyggere, der nær 9% av kommunens
innbyggere har signert det fremlagte innbyggerforslaget. Da disse samlede underskriftene er
fra de som mestrer digitale verktøy, antar vi derfor at tallet trolig ville ha vært høyere om en
samlet inn underskriftene fysisk fra kommunens ikke digitaliserte innbyggere i tillegg.
Den 28. Juni 2022 ble innbyggerforslaget behandlet og vedtatt med et enstemmig
kommunestyre bak seg, et kommunestyre som faktisk gikk enda lengre enn hva forslaget la
opp til i utgangspunktet. Fra en artikkel om dette ifra Nordkapp radio, så ønsker vi å vise til
noen utspill fra lokale politikere om situasjonen:
‘’Det er mange som i dag sliter fordi man ikke er digital og får ikke ta ut penger. All ære til
butikkene som har tatt på seg oppgaven med å ordne kontanter til kundene, sa Fred Magne
Johansen (Sp) i kommunestyret.’’
‘’Da Nordea la ned i Honningsvåg byttet kommunen hovedbankforbindelse til Sparebank1
Nord- Norge. Ett av argumentene var at banken hadde minibank og kontor i Honningsvåg.
Nå må kommunen presse på og true sparebanken med skifte av bank, sa Lars-Helge Jensen
(H).’’
Sparebank 1 Nord-Norge sin tidligere rådgiver, som har fjernet den siste minibanken og som
lokale politikere har nevnt i artikkelen over, uttalte følgende i 2013 til Radio Nordkapp:
‘’ Nilsen mener det er alvorlig å være uten minibank, spesielt i turistsesongen. Det er årsaken
til at Sparebanken1 Nord-Norge har bestilt en ny bankautomat til Honningsvåg-avdelingen.’’
Ifølge de lokale politikerne og ordføreren i Nordkapp kommune skal det komme på plass en
løsning om ikke altfor lenge, NOKAS har allerede kommet med et tilbud om å installere ny
minibank i Honningsvåg. Det at bankene ikke tar samfunnsansvaret deres på alvor er møtt
med frustrasjon fra de lokale politikerne, da følgende forskrifter antas misligholdt:
§ 16-7. Løsninger for å møte økt etterspørsel etter kontanter
Banker skal ha løsninger for å kunne oppfylle kravet i finansforetaksloven § 16-4 første ledd,
også ved økt etterspørsel etter kontanter som følge av svikt i tilgangen til de elektroniske
betalingssystemene. Løsningene skal angis og dokumenteres i en særskilt plan, og
løsningene skal tilpasses dokumenterte vurderinger av risiko for økt etterspørsel etter
kontanter ved svikt i tilgangen til de elektroniske betalingssystemene. Det kan tas hensyn til
risikoreduserende virkninger av elektroniske beredskapsløsninger, der løsningene skal testes
regelmessig og resultatet av testene skal dokumenteres.
Planen med løsningene skal oppdateres minst hvert andre år eller oftere hvis Finanstilsynet
pålegger dette, eller dersom det har skjedd endringer som gir grunnlag for endringer i
planen.
§ 16-8.Bankers tilbud av kontanttjenester
Enhver bank skal gi sine kunder mulighet til innskudd og uttak av kontanter, enten i egen
regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.
Plikten til å tilby kontanttjenester omfatter norske foretak med konsesjon som bank, jf.
finansforetaksloven § 2-7, norske filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som tar imot
innskudd i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-2, og utenlandske finansforetak som har fått
tillatelse av departementet etter finansforetaksloven § 2-7 til å etablere og drive virksomhet
gjennom filial i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-6.
Anledningen rundt det inadekvate kontanttjenestetilbudet i Honningsvåg er ikke eksklusiv,
dette er dessverre kun ett av mange eksempler. Vi hadde et tilsvarende innbyggerforslag i
Vardø kommune som har et innbyggertall på cirka 1900, og her fikk vi hele 346 underskrifter.
Dette tilsvarer over 18% av innbyggerne i kommunen, så engasjementet og ønsket om bedre
kontanttjenester er stort.
I en artikkel fra Dagsavisen den 18. Oktober 2021 varsler Finanstilsynet selv om et
utilstrekkelig kontanttjenestetilbud i minst 20 norske kommuner, og at dette er potensielt
lovstridig av bankene. Ifølge radiokanalen P4 kunne Finanstilsynet i 2018 oppgi at samtlige
banker hadde et tilfredsstillende kontanttjenestetilbud, men at dette senere har blitt
nedskalert i et såpass stort omgang, slik at bankene ikke lenger kan hevdes å gjennomføre
sine plikter for å sikre kontanttjenester ifølge loven.
Da finansdepartementet ved Trygve Slagsvold Vedum forskriftsfestet § 16-8 i
finansforetaksloven, skulle dette fjerne all tvil om norske bankers plikt til å tilby
kontanttjenester til sine kunder. Selv om denne forskriften trådte i kraft fra 1. Oktober 2022,
oppfører bankene seg allikevel i praksis som om presiseringen i den nye forskriften ikke er
aktuell. Dette kan oppfattes slik at bankene kanskje ikke tar i hensyn den nye forskriften,
eller kanskje handler dette om manglende sanksjoner fra det offentlige, men slikt er
naturligvis vanskelig å vite.
I en artikkel fra E24 nyheter den 13. Januar 2021, skrives følgende:
‘’Av samlede innskudd på 2.448 milliarder kroner i norske banker, er kun 0,1 prosent, eller 2,7
milliarder, tilgjengelig for å veksles til kontanter.’’
‘’ Bankenes kontantbeholdning er lavere i dag enn den var i 2016 da Norges Bank og
Finanstilsynet påpekte ovenfor Finansdepartementet at bankenes kontantberedskap ikke var
god nok. Den gang var bankenes kontantbeholdning på rundt 4 milliarder kroner.’’
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige, MSB uttaler følgende i en artikkel
den 18. Mai 2022:
‘’Privatpersoner i Sverige bör ha 2 000 kronor i kontanter redo om krisen skulle slå till.
Rekommendationen kommer från Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB, som
menar att kontanter är att föredra eftersom elektroniska betalsystem kan riskera att fallera.
Beloppet bör även bestå av mindre valörer, till exempel tjugo- och femtiolappar, rapporterar
Sveriges Radio.’’
Problemstillinger ved dårlig kontanttjenestetilbud
- Lavere tilgang på muligheter for uttak og innskudd for både privatpersoner og
næringsdrivende, vil gjøre det vanskeligere for folk å få kunne tatt ut og sette inn egne
penger, altså kontanter. På sikt vil dette få færre til å bruke kontanter, noe som igjen vil føre
til at sirkulasjonen av kontanter vil synke og bruken deretter vil gå ned. Dette vil gjøre at
andelen kontanter i samfunnet reduseres ytterligere, og kan på sikr medføre at norske
innbyggere ikke vil ha en tilstrekkelig mengde kontanter som egenberedskap i tråd med hva
Direktoratet for samfunnssikkerhet anbefaler. Norske banker har allerede en ganske lav
beholdning av kontanter tilgjengelig for uttak, en del lavere enn hva en har i Sverige.
• Ikke digitaliserte mennesker, som vi har ca. 600.000 av i Norge, kan føle seg
marginaliserte og digitalt ekskluderte fra samfunnet.
• Tilliten til bankkontopenger kan ifølge Norges bank svekkes fordi kontanter
understøtter denne tilliten.
• Norge blir mer sårbare og avhengige av digitale betalingstjenester som til enhver tid
fungerer. - Forslag:
• Finanstilsynet burde føre tilsyn ved bankers kontanttjenestetilbud og sørge for at
dette er i tråd med § 16-8. I finansforetaksforskriften.
• Finanstilsynet burde føre tilsyn ved bankenes løsninger for å møte økt etterspørsel av
kontanter i tråd med § 16-7. I finansforetaksforskriften.
• Om Finanstilsynet oppdager brudd på de ovennevnte forskriftene til lov, så burde
dette få konsekvenser i form av sanksjoner slik som mulkt/bøter. Dette fordi at det
kan ha ganske store konsekvenser for norsk beredskap og ramme forbrukere hardt i
krisetider.
• Finanstilsynet burde i samarbeid med relevante aktører, slik som direktoratet for
samfunnssikkerhet utarbeide tydelige anbefalinger for hvor mye kontanter bankene
burde ha tilgjengelig for uttak. En burde videre se på om muligheter for både
innskudd og uttak er tilfredsstillende i tilfellet det skulle oppstå krisesituasjoner eller
problemer med digitale betalingstjenester. Noe som skjedde 16. Mai 2022 og med
tanke på stadig økende cybertrusler og risiko for angrep, så er dette helt klart verdt
og ta seriøst.
Med vennlig hilsen
Kim René Hamre
Leder for JA til kontante
