PUBLISERT AV: HENDRIK GRENDEL 18. APRIL 2017


Jeg kan forstå at bankene vil effektivisere, rasjonalisere, senke kostnader og tjene penger. Løsningene er den totale digitaliseringa. Kundene har andre behov. Det er som å kjøre bil med dårlige bremser: «Brems, brems, ikke så fort!»

Mens bankene ville hatt totale digitale løsninger i går, må de velge å tilby kundene service. Den danske tegningen viser at ikke alle banker gjør det. Bankene er jo ikke gribber, men enkelte kan være litt gribbete. Kommentarene i Facebook-gruppa «JA til kontanter» mange eksempler tyder på det.

Jeg tror ikke pengevekslerne utenfor Jerusalems tempel var de første grådige – da de grafset til seg pengene for kjøp av offerdyr og gaver. Den gangen kom Jesus og subbet myntene ned på bakken, velva handelsbodene og jagde tempel-bankfunksjonærene. Han var forbanna! «Ikke gjør mitt fars hus til et supermarked!» Jeg undrer, er likhetene med i dag tilfeldig?

Banker har sluttet å veksle inn kundenes altfor store uttak av Euro i et fremmed land. De gjør som Jesus og vil ikke ha kontanter, Hverken inn eller ut av banken. Ved inngangen kan det stå en automat som hjelper deg med å ta ut valuta . Men helst må vi bruke minibanken i ferielandet og ta ut kontanter der. Har bankene fått en åpenbaring? Er bankene grepet av budskapet fra en ny religiøs sekt? «Vi gjør slutt på pengeveksling med kontanter i våre pengetempler!» Og DNB har sagt opp opp bankavtalen «Bank i butikk» fra 1.juli i år.

Sakte og sikkert tvinger bankene oss nærmere den totale digitale løsningen, og blir støttet av myndighetene som sakte og sikkert allerede har digitalisert Skatteopplysninger med Altinn – «Logg inn», NAV – ingen slipp, men «Logg inn». I det kontantfrie banksystemet strømmer landets totale omsetning gjennom bankene og de får mer å rutte med. Kundene får lære seg, og blir det for vanskelig – søk hjelp! For «De som ikke kan svømme, de drukner».

Imidlertid, fortsatt gjenstår mange praktiske vanskeligheter. Lørdag ønsket jeg å spille Lotto (uten at det hjalp på min konto). Gikk i en butikk med Lotto-disk og ble møtt med en plakat: » KUN KONTANT» Datasystemet hadde sviktet.

En av følgene av det usynlige pengebruket med kreditt kort og kontotelefon med app’er, er at det er lett å overskride summen banken tillater. Ellevill kortbruk fører til fortvilelse.

For å redde disse fortvilte forbrukerne, må de ha hjelp. Hjelp til sjølhjelp. Det er egne TV-programmer med en finanskonsulent som byr på gode råd, og som forklarer sammenhengen med hva du har i inntekt og pengene du kan forbruke. Det hadde vært bedre om de tok kontantrasjoner fra kontoen, så hadde gjeld og skyld ikke plaget dem. Når kontanter ikke lenger er tilgjengelig og kredittkortene florerer, stiger pengebruken fra ellevill til utagerende.

Kontanter som mynter, sedler og andre avtaler på papir, har vært en bukett med røde roser for handelen og brakt velstand gjennom historien. Men pengene har ikke bare vært betalingsmiddel. De fleste gutter over 70 år, har kastet på stikka med store fem øringer. Sjøl i dag med konto og app på telefonen, trenger vi kontanter til annet enn betalingsformål.

Vi gamle sliter med tallene, teknologien og blir truet til å gjennomgå en total digitalisering. Først og fremst rammer det de eldre som ikke er på nett eller ser og hører dårlig. Sjøl vi som ennå delvis klarer oss er oppgitt over den stadige endringen av «design».

Rundt om i publikums serviceavdelinger sitter det unge datagenier og trommer med fingrene på PC’en. Lønnen er høy, men det er ingen vits i å endre systemer som fungerer bra. Men datageniet føler han må gjøre rett for seg og lønninga. Hun/han ser nye løsninger og forbedringer som blir godkjent. Når vi gamle skal betale Foreningskontingenten, har mønsteret på PC’en fornyet seg. Og jeg som endelig klarte å forstå den som var. Jeg tar PC’en under armen med kodebrikka i lomma og durer ned til banken. Ansiktet og kroppsholdningen min skriker «HJELP!»

Jeg er nå en regular gjest i banken og får den hjelpa jeg trenger og et smil også. Finner flere gamle ut av den hjelpa og bankservicen de yter meg, skal det bli trangt i bankens resepsjon. Da gjør banken kanskje som NAV og låser dørene for alle unntatt de med telefonavtaler.

JA til kontanter for vi er gamle og vi er mange.