Retten til å bruke kontanter må klargjøres og håndheves. Vi i organisasjonen JA til kontanter og på vegne av gruppen som i skrivende stund har over 58.900 medlemmer på Facebook, ber regjeringspartia følge opp egne programformuleringer og tidligere initiativ i Stortinget, og sikre at retten til å betale med kontanter blir reell.
Til Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
ved Trygve Slagsvold Vedum og Emilie Enger Mehl
Først publisert og sendt: 14. Februar 2022
Sist redigert: 09.11.2022
Retten til å bruke kontanter må klargjøres, den må håndheves og brudd på loven må straffes
Det må være enkelt for folk som blir utsatt for kontant-nekt og anmelde slik ulovlig praksis. JA til kontanter mener videre at kontanter har en viktig rolle når det kommer til samfunnsberedskap ved cyber angrep, naturkatastrofer, krig osv. Kontanter sikrer personvern bedre enn digitale løsninger og sikrer konkurranse blant betalingsmidler, vi mener at det kan bli problematisk om banker skal ha monopol på betalingstjenester. Kontanter krever heller ikke noe 3. part og fungerer uavhengig av om en har strøm, 4/5G og WI-FI.
Organisasjonen JA til kontanter viser til initiativ om å styrke stillinga til kontantbetaling som Trygve Slagsvold Vedum med flere tok i Stortinget i 2017 og 2019. Vi viser også til omtalen av eldre, utenforskap og digitalisering i partiprogramma til Senterpartiet og Arbeiderpartiet for perioden 2021–2025.
Vi ber om at retten til å bruke kontanter blir klargjort og håndhevet med straff og eller sanksjoner – for å hindre digitalt utenforskap blant eldre som treng å bruke kontanter i hverdagen.
Over en ca. halv million mennesker er ikke-digitaliserte i Norge
Det er ca.600 000 mennesker i Norge som er ikke-digitaliserte og 480 000 av disse er eldre over 60 år er definerte som ikke-digitale. JA til kontanter mener at eldre og andre samfunnsgrupper blir diskriminerte og at dette må ta stopp snarest mulig. Etter loven har alle rett til å betale med kontanter, men det oppleves ikke slik i praksis. Ikke-digitale og de som av en eller annen grunn benytter seg av kontanter/analoge betalingsløsninger får en stadig mer krevende hverdag og dette kan føre til sosial isolasjon og svekket livsglede. Det er stadig flere virksomheter, både offentlige og private som nekter å akseptere kontanter som et gyldig betalingsmiddel og det blir flere og flere fremover, om ikke det gjøres noe.
Under pandemien har en del virksomheter nektet å ta imot kontanter, selv om helsemyndighetene har slått fast at kontanter ikke sprer koronavirus. JA til kontanter frykter for at virksomheter vil fortsette å nekte folk å foreta kontant oppgjør, ikke regelverket blir klargjort, styrket og handhevet. Den raske digitaliseringa som pandemien har bidratt til, kan skyve ikke-digitale eldre utenfor i samfunnet.
JA til kontanter vil rette sterk kritikk
Vi retter sterk kritikk mot at tidligere justis- og beredskaps minister (Monica Mæland) med hensikt har skrevet i en uttalelse som kan finnes på stortingets sider på spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik, ikke ønsket å opplyse allmennheten om at kontanter ikke sprer coronavirus og at virksomheter ikke kunne nekte kontanter pga. smittefare. Påstanden om at kontanter sprer coronavirus har fått med bakgrunn i dette stå som en etablert sannhet, som en konsekvens av manglende allmenn opplysning om dette.
Retten til kontant bruk må håndheves
Sentralbanklova § 3-5 (1) slår fast at sedler og mynter er tvungne betalingsmiddel. Finansavtalelova § 38 sier at en forbruker alltid har rett til å gjøre opp med tvungne betalingsmiddel.
Men Norges Bank har peka på at rekkevidda av føresegna i finansavtalelova er omstridd og uavklara.
I et brev til Finansdepartementet 31. januar 2019 bad Norges Bank regjeringa om å
- klargjøre at en forbrukers rett til å betale med kontanter ikke kan avtalast bort med standardvilkår på steder der varer og tjenester blir tilbydde til allment
- vurdere å gi Kongen forskriftsmynde til å regulere rekkevidda av føresegna i tvilstilfelle, og til å gjøre unntak fra føresegna når særlige omsyn gjør seg gjeldende
- knyte klarere sanksjonsmuligheter til påbudet, t.d. at Forbrukartilsynet blir gitt mynde til å gi gebyr ved brudd på føresegna
Regjeringen må følge opp
Solberg-regjeringa gjorde ikke som Norges Bank foreslo. I Finansmarkedsmeldinga 2021 blei det sagt at «Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å se nærmere på hvor langt retten til å gjøre opp med kontanter bør gå».
JA til kontanter støtter forslagene fra Norges Bank og ber Støre-regjeringa om å følge de opp
Senterpartiet skriv slik i programmet for stortingsperioden 2021–2025: «Vi må akseptere at noen av de eldste ikke kjem til å være digitale og i en periode laga særordninger». Arbeiderpartiet sier det slik i programmet sitt: «Eldre som ikke har høve til å delta i den digitale hverdagen, skal kunne være en del av samfunnet på lik linje med alle andre.»
I Stortinget har Senterpartiet fremma forslag om å styrke retten til å betale med kontanter – i 2019 ved Sigbjørn Gjelsvik, Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen, i 2017 ved Trygve Slagsvold Vedum og Geir Pollestad.
Vi ber regjeringspartia følge opp eigne programformuleringer og tidligere initiativ i Stortinget, og sikre at retten til å betale med kontanter blir reell.
Med vennlig hilsen
Kim René Hamre
Konstituert leder for organisasjonen JA til kontanter
